Vi er best. Vi bor i verdens beste land. Vi vant Melodi Grand Prix for to år siden. Vi er flinke til å være stolte og overlegne ovenfor andre land, mens landslaget vårt i fotball ikke klarer å kvalifisere seg opp til Europamesterskapet engang. Hvorfor er vi egentlig så gode? Sist gang FN kom ut med lista over beste land å bo i lå ikke Norge på første plass, men vi sier fortsatt at vi er det.
Jeg tror alle i Norge liker den følelsen av at vi er best. Det ser vi spesielt nå under ski-VM. Når Norge tar gull er det full rulle i alle aviser, på radio, sportsnyhetene og facebook. “Gull til Norge!” er det mange som har på statusene sine, og grupper som mobber Sverige og de andre landene som ikke kom på første plass blir opprettet umiddelbart.
Når vi gjør noe bra, er det mye som skal til for at det skal gå i glemmeboken. Vi driver stadig og skryter av noe bra vi har fått til flere år tidligere. Som for eksempel at vi slo Brasil i 1998 i fotball er det mange som fortsatt snakker om, og at A-ha er en norsk musikkgruppe er fortsatt populært. Dette er for så vidt greit, men vi må ikke glemme hvor mye mer andre land har fått til. Sverige har Ikea, Sony Ericsson, Hennes & Mauritz og mye mer, men de er fortsatt jordnære og ydmyke. Denne ydmykheten er mangler kanskje litt hos oss nordmenn.
Vi må ikke se bort i fra at vi har hatt grunnet til å være stolte også. Vi har jo ikke vært stolte og best uten videre, vi har faktisk vunnet Melodi Grandx Prix, Kurt Nilsen vant World Idol, vi er best i verden på ski, kvinnelaget vårt i håndball har vunnet det meste av EM og VM, og Voss-vannet vårt er blitt et kjendis-preg til og med i Hollywood.
Når alt kommer til alt, er vi faktisk blitt flinkere. Vi er ikke like overlegne som vi var før, vi har begynt å skjønne at vi ikke er verdens beste land å bo i lenger og at det faktisk ligger mange feil hos oss også. Selv om det har begynt å avta de siste dagene nå, grunnet Ski-VM, men det går nok over.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar