Sammensatte tekster

Over her har vi et eksempel på en sammensatt tekst. Ikke bare er forsiden av donald-bladene en sammensatt tekst, men også hele bladet. Tegneserier består for det meste av bilder, illustrasjoner og snakkebobler med noen ord som legger til uttrykk fra tegningene skal mene. I tillegg finnes det tegnefilmer av donald som er en annen form for sammensatte tekster. I en tegnefilm tar man i bruk lyd, bilde og musikk.

Hvis jeg skulle valgt hvilken form jeg ville valgt og sett/lest donald på tror jeg at jeg hadde valgt bladene. For når man leser tegneseriestripene har man muligheten til å skape sin egen stemning og til å lese i sitt eget tempo. Også kan man jo selvfølgelig ta det med seg, mens hvis en skal se donald på tegnefilm 

Det er ikke mulig at Donald kan stå alene som en ordbasert tekst, for selve grunnlaget er at det skal være en sammensatt tekst der vi skal bli underholdt av bildene. Uten de morsomme tegneseriebildene ville ikke dette bladet hatt særlig mening. En tegneserie er et utmerket eksempel på en sammensatt tekst som fungerer kjempebra. Det viser hvor mye man kan få til ved å kombinere tekst og bilde og gi leseren en unik opplevelse.

Donald-blader er Norges mest leste tegneserie noe som førte til at det ble laget tegnefilm med samme karakteren. Det ga produsentene mange fler muligheter til å gjøre karakteren sin mer kjent. Da hadde de plutselig muligheten til å sette lyd til de morsomme uttrykkene til Donald og gjøre tegneserien mer livlig. De kunne gjøre handlingene til karakterene tydeligere, 

morsommere og bedre, kort sagt.

Produsentene hadde kjempe mange muligheter men allikevel er tegneserien mer kjent og bedre ifølge mange. Det er tegneserien som fortsatt blir trykt hver uke. Dette viser at en enkel sammensatt tekst kan være bedre enn en avansert en. Målet er å underholde leseren/seeren, noe tegneserien har klart å gjøre på en utrolig bra måte. 

Det er typisk norsk å være god

Vi er best. Vi bor i verdens beste land. Vi vant Melodi Grand Prix for to år siden. Vi er flinke til å være stolte og overlegne ovenfor andre land, mens landslaget vårt i fotball ikke klarer å kvalifisere seg opp til Europamesterskapet engang. Hvorfor er vi egentlig så gode? Sist gang FN kom ut med lista over beste land å bo i lå ikke Norge på første plass, men vi sier fortsatt at vi er det.

Jeg tror alle i Norge liker den følelsen av at vi er best. Det ser vi spesielt nå under ski-VM. Når Norge tar gull er det full rulle i alle aviser, på radio, sportsnyhetene og facebook. “Gull til Norge!” er det mange som har på statusene sine, og grupper som mobber Sverige og de andre landene som ikke kom på første plass blir opprettet umiddelbart.    

Når vi gjør noe bra, er det mye som skal til for at det skal gå i glemmeboken. Vi driver stadig og skryter av noe bra vi har fått til flere år tidligere. Som for eksempel at vi slo Brasil i 1998 i fotball er det mange som fortsatt snakker om, og at A-ha er en norsk musikkgruppe er fortsatt populært. Dette er for så vidt greit, men vi må ikke glemme hvor mye mer andre land har fått til. Sverige har Ikea, Sony Ericsson, Hennes & Mauritz og mye mer, men de er fortsatt jordnære og ydmyke. Denne ydmykheten er mangler kanskje litt hos oss nordmenn.

Vi må ikke se bort i fra at vi har hatt grunnet til å være stolte også. Vi har jo ikke vært stolte og best uten videre, vi har faktisk vunnet Melodi Grandx Prix, Kurt Nilsen vant World Idol, vi er best i verden på ski, kvinnelaget vårt i håndball har vunnet det meste av EM og VM, og Voss-vannet vårt er blitt et kjendis-preg til og med i Hollywood.

Når alt kommer til alt, er vi faktisk blitt flinkere. Vi er ikke like overlegne som vi var før, vi har begynt å skjønne at vi ikke er verdens beste land å bo i lenger og at det faktisk ligger mange feil hos oss også. Selv om det har begynt å avta de siste dagene nå, grunnet Ski-VM, men det går nok over.