Sammensatte tekster

Over her har vi et eksempel på en sammensatt tekst. Ikke bare er forsiden av donald-bladene en sammensatt tekst, men også hele bladet. Tegneserier består for det meste av bilder, illustrasjoner og snakkebobler med noen ord som legger til uttrykk fra tegningene skal mene. I tillegg finnes det tegnefilmer av donald som er en annen form for sammensatte tekster. I en tegnefilm tar man i bruk lyd, bilde og musikk.

Hvis jeg skulle valgt hvilken form jeg ville valgt og sett/lest donald på tror jeg at jeg hadde valgt bladene. For når man leser tegneseriestripene har man muligheten til å skape sin egen stemning og til å lese i sitt eget tempo. Også kan man jo selvfølgelig ta det med seg, mens hvis en skal se donald på tegnefilm 

Det er ikke mulig at Donald kan stå alene som en ordbasert tekst, for selve grunnlaget er at det skal være en sammensatt tekst der vi skal bli underholdt av bildene. Uten de morsomme tegneseriebildene ville ikke dette bladet hatt særlig mening. En tegneserie er et utmerket eksempel på en sammensatt tekst som fungerer kjempebra. Det viser hvor mye man kan få til ved å kombinere tekst og bilde og gi leseren en unik opplevelse.

Donald-blader er Norges mest leste tegneserie noe som førte til at det ble laget tegnefilm med samme karakteren. Det ga produsentene mange fler muligheter til å gjøre karakteren sin mer kjent. Da hadde de plutselig muligheten til å sette lyd til de morsomme uttrykkene til Donald og gjøre tegneserien mer livlig. De kunne gjøre handlingene til karakterene tydeligere, 

morsommere og bedre, kort sagt.

Produsentene hadde kjempe mange muligheter men allikevel er tegneserien mer kjent og bedre ifølge mange. Det er tegneserien som fortsatt blir trykt hver uke. Dette viser at en enkel sammensatt tekst kan være bedre enn en avansert en. Målet er å underholde leseren/seeren, noe tegneserien har klart å gjøre på en utrolig bra måte. 

Det er typisk norsk å være god

Vi er best. Vi bor i verdens beste land. Vi vant Melodi Grand Prix for to år siden. Vi er flinke til å være stolte og overlegne ovenfor andre land, mens landslaget vårt i fotball ikke klarer å kvalifisere seg opp til Europamesterskapet engang. Hvorfor er vi egentlig så gode? Sist gang FN kom ut med lista over beste land å bo i lå ikke Norge på første plass, men vi sier fortsatt at vi er det.

Jeg tror alle i Norge liker den følelsen av at vi er best. Det ser vi spesielt nå under ski-VM. Når Norge tar gull er det full rulle i alle aviser, på radio, sportsnyhetene og facebook. “Gull til Norge!” er det mange som har på statusene sine, og grupper som mobber Sverige og de andre landene som ikke kom på første plass blir opprettet umiddelbart.    

Når vi gjør noe bra, er det mye som skal til for at det skal gå i glemmeboken. Vi driver stadig og skryter av noe bra vi har fått til flere år tidligere. Som for eksempel at vi slo Brasil i 1998 i fotball er det mange som fortsatt snakker om, og at A-ha er en norsk musikkgruppe er fortsatt populært. Dette er for så vidt greit, men vi må ikke glemme hvor mye mer andre land har fått til. Sverige har Ikea, Sony Ericsson, Hennes & Mauritz og mye mer, men de er fortsatt jordnære og ydmyke. Denne ydmykheten er mangler kanskje litt hos oss nordmenn.

Vi må ikke se bort i fra at vi har hatt grunnet til å være stolte også. Vi har jo ikke vært stolte og best uten videre, vi har faktisk vunnet Melodi Grandx Prix, Kurt Nilsen vant World Idol, vi er best i verden på ski, kvinnelaget vårt i håndball har vunnet det meste av EM og VM, og Voss-vannet vårt er blitt et kjendis-preg til og med i Hollywood.

Når alt kommer til alt, er vi faktisk blitt flinkere. Vi er ikke like overlegne som vi var før, vi har begynt å skjønne at vi ikke er verdens beste land å bo i lenger og at det faktisk ligger mange feil hos oss også. Selv om det har begynt å avta de siste dagene nå, grunnet Ski-VM, men det går nok over. 

Ludvig Holberg

Ludvig Holberg ble født i Bergen den 13.desember år 1684, og døde i København den 28.januar år 1724. Ludvig var en dansk-norsk dikter som lagde en serie komedier som han komponerte etter mønster fra antikken.

I København år 1722 ble “Den danske Skueplads” åpnet. Dette var Danmark/Norges første teaterscene hvor det var lov for alle som ville se skuespill å komme inn. Man måtte da selvfølgelig betale for å se på ved å kjøpe en inngangsbillett. Teateret slet med å finne tekster som kunne settes opp på denne nye scenen. Det ble derfor sendt ut en utfordring om at det burde bli skrevet dramatikk på dansk. Denne utfordringen ble tatt av Ludvig Holberg og han produserte komedier på løpende bånd. Til sammen skrev han over tretti komedier. De fleste ble skrevet i Holbergs “Poetiske raptus” som var fra år 1722-1725.

Ved å kople sitt eget samfunn og komiske grep sammen utviklet han og fornyet komedietradisjonen. Han skrev ofte om aktuelle temaer og nådde dermed ut til et enda større publikum, blant annet byborgerskapet.

Komediene til Holberg var konsentrert om en handling. Innholdet uttrykker ideene fra opplysningstiden – at fornuft, kunnskap og erfaring bør få råde mer. Han fikk folket til å se svake sider ved mennesket og tåpelige særtrekk ved samfunnet gjennom humoren og komedien. Men det er en slags optimistisk grunntone i alle komediene i og med at alle ender godt, noe de egentlig skal.

Men ikke alt var like morsomt. Det var også noe tragisk. Et eksempel på dette finner vi i Erasmus Montanus hvor Erasmus selv ikke forstår å bruke kunnskapen sin fornuftig. Folket er fulle av fordommer og tror ikke på Erasmus kunnskaper som han har lært seg ved universitetet.

Jeppe på Bjerget er navnet på Holbergs mest spilte og kanskje beste komedie. Den handler om at Jeppes last er at han drikke. Alle vet det, men ingen spør hvorfor. Som Erasmus Montanus er Jeppe en komisk figur og tragisk. Komisk fordi han er full og dum, og tragisk fordi han er undertrykt og vergeløs.

Takket være komediene hans ble han kjent i Danmark-Norge, og dermed ønsket han å bli kjent utenfor landegrensene også. Han gav derfor ut en samfunnskritisk, parodisk reiseroman på latin i Tyskland. Holberg oppnådde å bli kjent i Europa, og han uten innblanding fra myndighetene greide han å få gitt ut et kritisk verk.    

Det filosofiske forfatterskapet til Holberg består først og fremst av selvbiografiske brev. Det er i denne delen av hans forfatterskap at opplysningsdikteren for alvor kommer frem. Han tar opp alle mulige emner og forhold. Tekstene er fulle av vidd, overraskende vendinger, åpent frisyn og illustrerende eksempler. Her viser Holberg seg fra en helt annen side enn det han gjør i komediene og parodilitteraturen.  Her kan vi se den modne og gjennomreflekterte akademikeren Ludvig Holberg.

Med stort vidsyn og med en frisinnethet som skilte han ut fra de ledende opplysningsfilosofene i Europa nådde Ludvig utrolig langt under i hans tid.

KILDER:

Wikipedia
URL: http://no.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Holberg

Trykte kilder
Jansson K. Benthe, Krogh Jannik, Tema (2007) Det norske samlaget

Hvorfor forskjell på gutt og jente i visse kulturer?

I Norge har vi mennesker med bakgrunn fra over 214 ulike land. Dette er med på å bringe forskjellige kulturer og livssyn til landet som skaper de store kulturmøtene. Kulturmøter kan i korte trekk defineres som møtet mellom to separate kulturforståelser. Barn med ulike kulturer vokser opp sammen og legger allerede merke til hverandres ulike klesstiler, middagsretter og språk i ung alder.

Kulturene møtes ofte på forskjellige måter. Noen mennesker er åpne og syns det virker spennende og interessant, mens andre ofte er skeptiske og redde.  Når man skal tilpasse hverandres kulturer og forskjeller er det noen som holder litt tilbake i frykt for at det skal gå på bekostning av at en mister litt av sin egen kultur. Det fører ofte til store diskusjoner og konflikter.

En av de vanskeligste kulturene å forstå er oftest de som legger vekt på at det er store forskjeller mellom gutter og jenter, og at de derfor skal behandles ulikt. Dette får man en smakebit av i filmen offside. For i denne filmen får nemlig ikke jentene i Iran lov til å entre en fotballkamp. På tribunen er det kun tillat for menn og det finnes kun herretoaletter. Likevel er det fem jenter som trosser sin egen kultur for å få oppleve spenningen av en fotballkamp. De kler seg ut som menn og går inn med billettene de har kjøpt i smug med et stort håp om at de skal få komme inn. Og det gjør de, men det tok ikke lang tid før de ble lagt merke til og plassert i et ute-fengsel med vakter.

“Hvorfor skal ikke jenter få lov til å se på fotball?” utbrøt den ene jentene til vakten. Jeg lurte på akkurat det samme. Svaret fra vakten var:” jenter og gutter skal ikke sitte tett sammen og se på menn spille fotball. Tenk om en kompis av broren din hadde sett deg. Han hadde gjort broren din om til en stor vits og sagt at han ikke kunne passe på søsteren sin”.

Makan til argument. Den kulturen på at gutter og jenter skal behandles ulikt er det fortsatt mange i Norge som ikke har klart å riste av seg. Det finnes flere familier hvor guttene får lov til å drive på med idrett, være lengre ute og være med på klasseturer som jentene ikke får lov til å være med på i frykt for at det skal skje dem noe. Det argumenteres ofte med at gutter er sterkere. Men dette gjelder i noen få tilfeller.

Bortsett fra det er mye spennende og eksotisk og hente fra andre kulturer. Sushi, pizza, hårfrisyrer og klesstiler et kun en liten del av alt vi har fått ut av kulturmøtene i Norge. Nordmenn er blitt mer åpne og imøtekommende de siste fem årene for alle disse nye og forskjellige kulturene. Dessverre er det ikke alle som er like åpne. Det sitter fortsatt noen igjen med frykten for å miste egne tradisjoner og kulturer ved å være en del av noen andre.

Jeg personlig mener at det å kunne få møte på en ny kultur ikke burde bli tolket på noen annen måte enn positiv. Man får en større forståelse og mer kunnskap om hverandre. Likevel pleier median å fremstille minoriteter og personer med annerledes kulturer og tradisjoner svært negativt, noe som er veldig synd.

Welcome brurshaan !

Hei og velkommen til min alle første blogg! Håper den faller i  smak, peace out! ;D