onsdag 12. januar 2011

Ludvig Holberg

Ludvig Holberg ble født i Bergen den 13.desember år 1684, og døde i København den 28.januar år 1724. Ludvig var en dansk-norsk dikter som lagde en serie komedier som han komponerte etter mønster fra antikken.

I København år 1722 ble “Den danske Skueplads” åpnet. Dette var Danmark/Norges første teaterscene hvor det var lov for alle som ville se skuespill å komme inn. Man måtte da selvfølgelig betale for å se på ved å kjøpe en inngangsbillett. Teateret slet med å finne tekster som kunne settes opp på denne nye scenen. Det ble derfor sendt ut en utfordring om at det burde bli skrevet dramatikk på dansk. Denne utfordringen ble tatt av Ludvig Holberg og han produserte komedier på løpende bånd. Til sammen skrev han over tretti komedier. De fleste ble skrevet i Holbergs “Poetiske raptus” som var fra år 1722-1725.

Ved å kople sitt eget samfunn og komiske grep sammen utviklet han og fornyet komedietradisjonen. Han skrev ofte om aktuelle temaer og nådde dermed ut til et enda større publikum, blant annet byborgerskapet.
Komediene til Holberg var konsentrert om en handling. Innholdet uttrykker ideene fra opplysningstiden – at fornuft, kunnskap og erfaring bør få råde mer. Han fikk folket til å se svake sider ved mennesket og tåpelige særtrekk ved samfunnet gjennom humoren og komedien. Men det er en slags optimistisk grunntone i alle komediene i og med at alle ender godt, noe de egentlig skal.

Men ikke alt var like morsomt. Det var også noe tragisk. Et eksempel på dette finner vi i Erasmus Montanus hvor Erasmus selv ikke forstår å bruke kunnskapen sin fornuftig. Folket er fulle av fordommer og tror ikke på Erasmus kunnskaper som han har lært seg ved universitetet.

Jeppe på Bjerget er navnet på Holbergs mest spilte og kanskje beste komedie. Den handler om at Jeppes last er at han drikke. Alle vet det, men ingen spør hvorfor. Som Erasmus Montanus er Jeppe en komisk figur og tragisk. Komisk fordi han er full og dum, og tragisk fordi han er undertrykt og vergeløs.
Takket være komediene hans ble han kjent i Danmark-Norge, og dermed ønsket han å bli kjent utenfor landegrensene også. Han gav derfor ut en samfunnskritisk, parodisk reiseroman på latin i Tyskland. Holberg oppnådde å bli kjent i Europa, og han uten innblanding fra myndighetene greide han å få gitt ut et kritisk verk.    
Det filosofiske forfatterskapet til Holberg består først og fremst av selvbiografiske brev. Det er i denne delen av hans forfatterskap at opplysningsdikteren for alvor kommer frem. Han tar opp alle mulige emner og forhold. Tekstene er fulle av vidd, overraskende vendinger, åpent frisyn og illustrerende eksempler. Her viser Holberg seg fra en helt annen side enn det han gjør i komediene og parodilitteraturen.  Her kan vi se den modne og gjennomreflekterte akademikeren Ludvig Holberg.

Med stort vidsyn og med en frisinnethet som skilte han ut fra de ledende opplysningsfilosofene i Europa nådde Ludvig utrolig langt under i hans tid.


KILDER:
Trykte kilder
Jansson K. Benthe, Krogh Jannik, Tema (2007) Det norske samlaget

onsdag 5. januar 2011

Hvorfor forskjell på gutt og jente i visse kulturer?




I Norge har vi mennesker med bakgrunn fra over 214 ulike land. Dette er med på å bringe forskjellige kulturer og livssyn til landet som skaper de store kulturmøtene. Kulturmøter kan i korte trekk defineres som møtet mellom to separate kulturforståelser. Barn med ulike kulturer vokser opp sammen og legger allerede merke til hverandres ulike klesstiler, middagsretter og språk i ung alder.

Kulturene møtes ofte på forskjellige måter. Noen mennesker er åpne og syns det virker spennende og interessant, mens andre ofte er skeptiske og redde.  Når man skal tilpasse hverandres kulturer og forskjeller er det noen som holder litt tilbake i frykt for at det skal gå på bekostning av at en mister litt av sin egen kultur. Det fører ofte til store diskusjoner og konflikter.

En av de vanskeligste kulturene å forstå er oftest de som legger vekt på at det er store forskjeller mellom gutter og jenter, og at de derfor skal behandles ulikt. Dette får man en smakebit av i filmen offside. For i denne filmen får nemlig ikke jentene i Iran lov til å entre en fotballkamp. På tribunen er det kun tillat for menn og det finnes kun herretoaletter. Likevel er det fem jenter som trosser sin egen kultur for å få oppleve spenningen av en fotballkamp. De kler seg ut som menn og går inn med billettene de har kjøpt i smug med et stort håp om at de skal få komme inn. Og det gjør de, men det tok ikke lang tid før de ble lagt merke til og plassert i et ute-fengsel med vakter.

“Hvorfor skal ikke jenter få lov til å se på fotball?” utbrøt den ene jentene til vakten. Jeg lurte på akkurat det samme. Svaret fra vakten var:” jenter og gutter skal ikke sitte tett sammen og se på menn spille fotball. Tenk om en kompis av broren din hadde sett deg. Han hadde gjort broren din om til en stor vits og sagt at han ikke kunne passe på søsteren sin”.

Makan til argument. Den kulturen på at gutter og jenter skal behandles ulikt er det fortsatt mange i Norge som ikke har klart å riste av seg. Det finnes flere familier hvor guttene får lov til å drive på med idrett, være lengre ute og være med på klasseturer som jentene ikke får lov til å være med på i frykt for at det skal skje dem noe. Det argumenteres ofte med at gutter er sterkere. Men dette gjelder i noen få tilfeller.

Bortsett fra det er mye spennende og eksotisk og hente fra andre kulturer. Sushi, pizza, hårfrisyrer og klesstiler et kun en liten del av alt vi har fått ut av kulturmøtene i Norge. Nordmenn er blitt mer åpne og imøtekommende de siste fem årene for alle disse nye og forskjellige kulturene. Dessverre er det ikke alle som er like åpne. Det sitter fortsatt noen igjen med frykten for å miste egne tradisjoner og kulturer ved å være en del av noen andre.
Jeg personlig mener at det å kunne få møte på en ny kultur ikke burde bli tolket på noen annen måte enn positiv. Man får en større forståelse og mer kunnskap om hverandre. Likevel pleier median å fremstille minoriteter og personer med annerledes kulturer og tradisjoner svært negativt, noe som er veldig synd.